Veksten i helseutgiftene til eldre over 65 i USA bremset kraftig opp fra midt på 2000-tallet. Harvard-økonomen David Cutler har, sammen med flere andre, jobbet mye med å fordele disse helseutgiftene på de ulike sykdomstilstandene. Grunnen til at det kan sysselsette et helt team av forskere, er at eldre ofte har flere, og ikke bare én helseplage. Fordeling av kostnader på sykdomsområde er derfor ingen triviell øvelse, men det har de altså klart.

Dermed kan de også forsøke å forklare selve «utgiftsbremsen». De finner at halvparten av denne oppbremsingen kan forklares med at eldre i USA sliter sjeldnere med hjerte- og karsykdommer, men det funnet som vekker særlig oppsikt er at dette i stor grad skyldes økt bruk av legemidler som forebygger nettopp disse sykdommene: 25 % av utgiftsbremsen som slo inn fra 2005 skyldes økt bruk av forebyggende legemidler.

På twitter konkluderer Cutler slik:

This is the first time we have seen widescale prevention having big cost savings (as opposed to ‘merely’ improving health). I believe this is a new finding.

Can the US do even more? Yes. Only half of people with cardiovascular risk factors have them controlled. And there are other diseases where prevention has not happened to a great extent. So, there is reason for optimism

This research opens as many questions as it answers. That’s good for researchers like me, hopefully for science as well.

I en samfunnsøkonomisk analyse skal slike effekter tas med i regnestykket, og som forskningen til Cutler viser, kan gevinstene være betydelige. For godkjenning av helt nye legemidler er dette selvsagt lettere sagt enn gjort; det er krevende nok å dokumentere den direkte behandlingsverdien sammenlignet med allerede eksisterende behandlingsalternativer. Hvilken effekt ny behandling har på andre utgiftsposter er nok en ikke-triviell oppgave, men slike har vi forskere for å løse.

Kilder:

Twitter: @Cutler_econ

https://www.healthaffairs.org/doi/full/10.1377/hlthaff.2018.05372

NBER Working Paper 25233 (November 2018)