Fagene i fagdebatter

For noen år siden deltok jeg på et seminar med både økonomer og ikke-økonomer. Jeg har vært på mange slike seminar etter akkurat dette, og de er stort sett både hyggelige og lærerike. Likevel husker jeg dette spesielt godt. Det var to innledere én økonom og én ikke-økonom, som begge hadde fått 15 minutter hver til en innledning. Økonomen brukte sin tid på å forklare hvordan problemet ble forstått fra et økonomifaglig ståsted. Ikke-økonomen brukte 10 av sine 15 min til å påstå at økonomifaget ikke er velegnet til å analysere problemet, men at ikke-økonomens eget fag derimot var i en langt bedre posisjon til akkurat det. Siden har dette vært min frustrasjon over fagdebatter på tvers av fagene: Hvis man er sikker på at eget fag har svarene eller metodene, hvorfor ikke bruke den knappe tiden på å få disse frem i åpent landskap.

Noen vil kanskje si at økonomens tilnærming på seminaret viser en drøy faglig selvsikkerhet. Økonomenes makt og posisjon i offentlig forvaltning gjør at de ikke trenger å kjempe for å bli hørt. De kan snakke og skrive, og tar det som en selvfølge at de blir lyttet til; en posisjon ikke alle andre samfunnsfag har nytt godt av.

Uansett grunnen, og om økonomenes seminaradferd er riktig eller gal, er mitt råd til ikke-økonomer som mener at økonomifaget villeder oss i søken etter forståelse og løsninger, at de bruker mer tid på sitt eget fags løsninger og metoder når de har taletid eller får spalteplass.

I dagens DN (19/12) hadde Sognæs, Smith og Eliassen et innlegg der de kritiserte Bård Bjerkholt sitt forsvar av økonomifaget. De gjør akkurat det ikke-økonomen på seminaret gjorde. De bruker 2/3 av innlegget på å påstå at Bjerkholdt tar feil og at økonomifagets løsninger er naive. De stopper ikke med det, de påstår at det finnes et realistisk alternativ:

«økologisk økonomi», som tar utgangspunkt i de naturgitte begrensningene for produksjon. Økonomien anses som et kretsløp av materie og energi, og dermed som en del av naturen – i motsetning til rådende teori, der naturen gjøres til en del av økonomien. Målet for økonomien må være et godt liv for mennesker innenfor denne rammen. Det er lite som tyder på at vi blir lykkeligere av mer materiell velstand, over et visst nivå.    

Dette høres besnærende ut, men hvis økologisk økonomi faktisk er et alternativ, håper jeg vi kan lese mer konkret om dette i DNs spalter fremover. DNs spalter er et knapphetsgode, så mitt råd er at de bruker tiden på å forklare leseren hva dette alternativet til f.eks. CO2-prising faktisk er. Ikke bare får leseren bedre innsikt i faget «økologisk økonomi» sine løsninger. Det blir lettere for økonomer og økologiske økonomer å snakke sammen. Det er lov å håpe.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s