DNs Eva Grinde kommenterer Forbrukerrådets undersøkelse som viser at fastlegene ikke er tilgjengelige. De møter ikke sine pasienter på nettet, de har lite brukervennlige kontakttider på telefon, og mange er sene med å svare på eposter og sms’er. Grinde har kanskje rett i at «monopolets velmaktsdager for offentlig ansatte leger er over».

I de fleste markeder er konkurranse nødvendig for å utvikle gode tjenester, med og uten nettbaserte løsninger. Fastlegene har imidlertid en helt spesiell rolle i det norske helsesystemet. De skal ikke bare utrede, gi råd og behandle. De skal også vokte porten inn til en helt gratis spesialisthelsetjeneste og den rause folketrygden. Konkurranse mellom portvoktere er en langt mer komplisert affære enn konkurranse mellom bedrifter i mange andre markeder. Hvis legene, etter «monopolets velmaktsdager» i økende grad må konkurrere om å tiltrekke seg pasienter som ønsker seg gjennom porten, står konkurranseregulatorene i forvaltningen overfor spennende og viktige utfordringer. Hvordan myndighetene og legene løser den oppgaven vil ha stor betydning for den norske velferdsstaten.

Les bare hva økonomene Simen Markussen og Knut Røed skriver i sammendraget til en artikkel de nylig publiserte i Journal of Health Economics (Volume 55, September 2017, Pages 244-261):

“In many countries, general practitioners (GPs) are assigned the task of controlling the validity of their own patients’ insurance claims. At the same time, they operate in a market where patients are customers free to choose their GP. Are these roles compatible? Can we trust that the gatekeeping decisions are untainted by private economic interests? Based on administrative registers from Norway with records on sick pay certification and GP-patient relationships, we present evidence to the contrary: GPs are more lenient gatekeepers the more competitive is the physician market, and a reputation for lenient gatekeeping increases the demand for their services.”

Jeg er helt enig med Grinde: Det nok å ta tak i.