Jeg liker den tropiske Floridasommeren med svale soloppganger, late lesedager og tordenskyer som bygger seg opp før solnedgang. På en god dag pisker palmetrærne opp stemningen med noen kraftige regnbyger i kveldsmørket, og får barlyktene til å svaie som om de har forsynt seg godt av rumflaskene. Hvis du ikke skjønner hva jeg mener, anbefaler jeg døsige Bloodline. En mørk Netflixserie som formidler vakre bilder av svette, sol, torden og sump.

Den amerikanske sørstatssommeren er imidlertid ikke skapt for å være behagelig. Den har vært et mareritt for mange, med en uutholdelig varme som du ikke kunne rømme fra, insekter som bragte med seg dødelige sykdommer og krypdyr som dreper. Dette var et land som slaver ble satt til å dyrke hele året, mens de velstående kunne sove under skyggefulle og mosekledde trær, søke ut til sommerhusene langs østkysten eller rett og slett dra over til Europa.

Hva var det da som gjorde den subtropiske sumpen attraktiv? Ser vi bort i fra tropemedisin som reduserte helserisikoen ved å oppholde seg her, var det selvsagt «air conditioning» som endret alt. Uten den ville min tropiske sommer vært en sann lidelseshistorie, som jeg med mine rasjonelle forventninger ville ha unngått. På grunn av luftkjølingen sover vi i en leilighet som er kjøligere enn huset hjemme i Heggedal, jeg fryser på restaurantene og supermarkedet, og bilen går fra kokepunktet til frysepunktet på noen få minutter. Floridasommeren slår vi av og på som vi vil.

Forskere har vært opptatt av den enorme betydningen luftkjølingen har hatt, og fremdeles vil få, for samfunnsutviklingen. Produktiviteten i tropiske områder øker kraftig med nedkjølingen, for alle arbeidsoppgaver som kan utføres innendørs. Dødsfallene og sykdommene som kommer med hetebølgene er kraftig redusert. Et aldershjem uten luftavkjøling var et farlig sted å bo når hetebølgene rammet.

Vi har bare sett begynnelsen

I USA er akkurat denne helserisikoen nesten fjernet. Landet er nær metningspunktet, med installert luftkjøling i 90 % av husene. Krysser vi derimot grensa over til Mexico, et land med nesten dobbelt så mange «luftkjølingsdager» som USA, er det kun 15 % av husene som har installert luftkjøling. Følger vi det tropiske beltet videre rundt kloden, dukker det opp mange land med langt høyere gjennomsnittstemperatur enn USA og Mexico, mange er relativt fattige land med liten utbredelse av luftkjøling. Nesten halvparten av verdens befolkning bor i disse tropiske eller subtropiske områdene.

Dette motiverte økonomiprofessoren Paul Gertler og hans kollegaer til å studere hvordan etterspørselen etter luftkjøling påvirkes av inntekts- og temperaturnivå i Mexico. Resultatene brukes til å spekulere på hvordan energibehovet for å tilfredsstille nedkjølingsønskene vil utvikle seg. Selv med moderate anslag på inntektsutviklingen, ligger det an til en kraftig økning i utbredelse av luftavkjølingsanlegg og dermed også en kraftig økning i strømforbruket:

«Air conditioning will bring relief to the more than three billion people who live in the tropics and subtropics. However, meeting the increased demand for electricity will be an enormous challenge. Trillions of dollars of investments will be required in electricity generation and transmission infrastructure, and even the most robust markets will be threatened by shortages and price spikes. In addition, most electricity worldwide continues to be generated using fossil fuels, so this growth in air conditioning means billions of tons of increased carbon dioxide emissions.»

Hvor ville Las Vegas vært?

Utbredelsen av luftkjøling i USA faller sammen med en kraftig flyttestrøm sørover. Det skapte velstand i form av flere sol- og golftimer for pensjonister og amerikanske presidenter, men ikke nødvendigvis en positiv produktivitetsgevinst, kanskje tvert i mot siden 15 % av det amerikanske strømforbruket nå går til nedkjøling av hus. I 1950 hadde det amerikanske solbeltet, som strekker seg fra den sørlige halvdelen av California over til North Carolina, 28 % av USAs befolkningen. I 2000 var andelen økt til 40 %. Jeg hadde en fjern slektning som flyttet fra vakre Vestlandet og ble boende i Las Vegas hele sitt voksne liv. Jeg lurer på hvor han hadde slått seg ned uten luftkjøling – garantert ikke i Nevadaørkenen!

Med en så mobil befolkning kan vi lett overdrive produktivitetsgevinsten av luftkjølingen. Florida High Tech Corridor tiltrekker seg teknologiselskaper, entreprenører og investorer, og takket være luftavkjølingen er «korridoren» åpen hele året. Produktivitetsgevinsten av “helårsdrift” i Florida trenger likevel ikke være så stor på landsbasis. Uten luftkjøling ville «tech-klyngene» lenger nord i USA bare vært enda mer populære, og hvem vet kanskje enda mer innovative enn et Florida-cluster.

… og hva ville Ronald Reagan gjort?

Luftkjølingen har også hatt politiske konsekvenser. Sammensetningen av Senatet er regulert av grunnloven, og består av 2 senatorer fra hver stat, uavhengig av statenes befolkningsstørrelse. Senatet skulle være den stabile faktoren i kongressen, der hver senator velges for 6 år. Hvis de som flyttet sørover på 70- og 80-tallet tok med seg de politiske preferansene på flyttelasset, har oppfinnelsen av luftkjøleren også endret Senatets politiske ståsted. Det samme gjelder Representantenes Hus, der endres antallet etter befolkningsmengde. Med økt tilstrømning til sørstatene, fikk de også flere representanter.

Steven Johnson, forfatteren av boken “How We Got to Now: Six Innovations That Made the Modern World” går enda lengre, og påstår frisk at luftkjøleren ga oss Ronald Reagan som president:

«A very important component of Ronald Reagan’s election in 1980 is kind of the Sun Belt bloc of conservative voters that just would not have existed […] without air conditioning.”

Hvor ender det?

Oppfinnelsen av luftavkjølingen fikk amerikanerne til å sette seg i bilen sørover. De både tok med seg, og skapte arbeidsplasser, og endret det politiske landskapet! Produktivitetsgevinsten av økt utbredelse av teknologien i andre deler av det tropiske beltet kan bli langt større. Mange av disse landene ligger i sin helhet i den varme og fuktige sonen, så flytting innad i landet, slik vi har sett i USA, blir neppe en av effektene. Menneskene bor der allerede, og de vil kunne få en fantastisk økning i produktivitet og velferd. Går vi tilbake til Gertlers analyse vil imidlertid det skape store energiutfordringer både lokalt og globalt.

I tillegg til lenkene i teksten har jeg svettet over Economist sin 4 år gamle artikkel.