Prorektorer er ikke som andre ledere

Når du er prorektor på BI er du definitivt leder, og det har jeg vært i syv år nå. Jeg leder enheten for studier og programmer, med det faglige ansvaret for at BIs 20.000 studenter går på programmer som holder høy kvalitet. Men prorektorer er ikke som andre ledere. På en dårlig lederdag, er det professor jeg egentlig er. Det er fra professorstillingene vi er kommet, og det tilbake til professorstillingene vi skal. Når åremålene våre en gang utløper.

Slike sikkerhetsnett har ikke andre toppledere. Hvis toppsjefen i Hydro skulle ha en dårlig dag i lederstolen, kommer han neppe langt med å trekke frem doktorgraden i kjemi. Om et slikt sikkerhetsnett gjør oss prorektorer til bedre ledere er ikke opplagt. Sikkerhetsnett har som kjent flere effekter på den som sikres.

Kostnaden ved å ta risiko blir mindre. Omorganiseringer, ansettelser eller etablering av et nytt internasjonalt samarbeid er eksempler på ting ledere kan stelle med, og som både er risikable og krever gode lederegenskaper. Går det galt, kan vi dra professorvisitkortet. Går det bra, viser vi lederkortet. Denne effekten legger jeg på plussiden. Høyskoler og universitet skal jo utvikle seg. Nå skal selvsagt ikke prorektorene ha all æren for det, men med våre to visittkort skyr vi intet.

Vel og merke hvis den andre effekten av sikkerhetsnettet ikke får dominere: Prorektorer som kan løpe unna rennommetapet ved mislykkede prosjekter ser kanskje ikke et like stort behov for å anstrenge seg. Det er nemlig krevende å være leder. Ikke fordi de jobber så mye, men fordi de omgås mennesker som skal ha tilbakemeldinger. Det å omgås mennesker trenger ikke være krevende, selv ikke for introverte professorer. Det som derimot er krevende, er å omgås mange mennesker som både forventer og fortjener en motiverende, tydelig og forståelig leder. Du synes kanskje dette høres både opplagt og lett ut, men da skal du vite at det ikke er få arbeidsmiljøundersøkelser som avslører at mange bedrifter har ansatte som utsettes for utydelig ledere. Det kan da umulig bare skyldes inkompetente ledere. Det kan rett og slett være utfordrende og ubehagelig å være tydelig.

Hvis jeg har uttrykt med tilstrekkelig tydelig nå, ser dere allerede konklusjonen: Ut fra våre rammebetingelser vil prorektorer fremheve seg som både handlekraftige og utydelige. Det er i hvert fall modellens prediksjon.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s