Dette var en interessant bokanmeldelse om hvordan akademisk arbeid og forskning kan innrettes i en digital tid. Hvorfor ha lukkede forskningsprosesser der input til egne resultater kommer på seminar og fra fagfellevurderinger i tidsskriftene? Kan vi innenfor et fag som f.eks. økonomi legge modeller og datasett ut i en åpen kilde, slik at hele verden kan bidra i ett og samme arbeid?

Urealistisk? Tror ikke det etter å ha lest denne artikkelen, som innleder med følgende problemstilling:

One fascinating and economically important consequence of the rise of the Internet is the growing prevalence of private contributions to collective projects such as Wikipedia, bulletin boards, or open source software. As Lerner and Tirole (2002) put it, to an economist the behavior of individual contributors appears somewhat puzzling: is it a case of altruism, or are there ulterior motives behind private contributions to a public good?

Forfatterens svar, som de finner gjennom empiriske studier, er at karrierehensyn er en viktig motivasjonsfaktor. I åpne systemer som utvikles av brukere og «geeks» er de enkeltes bidrag synlige, og smarte gode løsninger fanges opp av potensielle arbeidsgivere.

Da kan vi jo dra det enda lengre. Bedrifter, universiteter og andre organisasjoner kan åpne opp en problemstilling med noen grunnmodeller, hypoteser og datasett, og så kan hvem som helst kaste seg over datasettet og modellene – i helt åpne løsninger der de enkelte bidragene kan spores. Det vil være langt fra den forskningsprosessen på 3-4 år som leder frem til en publisert artikkel med kun en forfatter, ispedd noen takksigelser til slutt.