USAs neste president heter Donald Trump, og mange finner det sjokkerende, trist og skremmende. Det er nok ikke først og fremst frykten for de økonomisk konsekvensene som ligger bak reaksjonene. Som Paul Krugman skrev i dagens New York Times:

“The disaster for America and the world has so many aspects that the economic ramifications are way down my list of things to fear.”

Nå står vi foran en lang periode med analyse av valgresultatene og søken etter forklaringer. Hvorfor meningsmålingene ikke fanget opp dette bedre, er av de mindre interessante problemstillingene. Debatten og analysene skal vi ønske velkommen, og de kommer til å bekrefte uroen for at stadig økende inntekts-, helse- og levestandardulikhet skaper sterke konfliktlinjer mellom ulike sosiale grupper.

Det er skrevet mye om økende inntektsulikhet, ikke minst på grunn av oppmerksomheten forskningen til Piketty og co. fikk. For en måned tid siden tvitret Professor Kaushik Basu (nylig avgått sjeføkonom i Verdensbanken) to tall som han mente forklarer mye av den politiske situasjonen i USA. Tallene var 58.000 og 53.000, og er medianinntekten i dollar til amerikanske husholdninger i hhv. 2000 og 2014 (i såkalt 2014-verdi). Et så kraftig fall i kjøpekraften til middelklassen, i en periode der den gjennomsnittlige årlige realveksten i det amerikanske bruttonasjonalproduktet har ligget på oppunder 2 prosent, skaper konflikter.

I samme periode har dessuten tilgangen til høyere utdanning blitt svekket på grunn av kraftig økning i skolepenger. I 2003 kostet et år på college i gjennomsnitt 9.000 USD (i 2014-verdi). Hopper vi frem til 2014, har det samme studieåret fått en prislapp på 21.000 USD.

Jeg tillater meg derfor å supplere tallrekken til Basu. Tallparene (58’,53’) og (9’,21’) forklarer mye av den politiske situasjonen i USA.

Lykke til med debattene og analysene!