En studie av sammenhengen mellom utdanningsnivå, inntekt og kreftbehandling som forskere ved blant annet Kreftregisteret står bak, fikk stor oppmerksomhet etter et oppslag i Aftenposten. Det er bra. Som min BI-kollega Espen Andersen kommenterte på sin blogg (tversover.com) burde det ikke overraske noen at såkalt ressurssterke, med høy inntekt og utdanning, kommer seg frem i rasjoneringskøen. Like fullt er det en ulikhet vi ikke liker, og derfor er det prisverdig at vi bruker krefter på å skaffe oss mer innsikt i omfanget av og kilden til slik helseulikhet.

At utdanning samvarierer med forventet levealder er veletablert både i Norge og internasjonalt. Figuren nedenfor viser forventet gjenværende leveår ved fylte 35, og hvordan den har utviklet seg for kvinner og menn i ulike utdanningskategorier. Forskjellene er store!

Som den svenske samfunnsøkonomen Andreas Bergh nylig skrev i Svenska Dagbladet (http://www.svd.se/alarmism-skymmer-verkligheten/av/andreas-bergh) gir slike fremstillinger et misvisende bilde av utviklingen i helseulikheten. Grunnen er at det er store endringer i andelen av befolkningen som tar høyere utdanning.

I 1980 hadde under 10 % av kvinner over 16 år høyere utdanning. I 2014 har denne andelen økt til 34 %. For menn over 16 år har andelen i sammen periode økt fra 13 % til 28 %. En slik økning i utdanningsnivåer har bidratt til en kraftig reduksjon i helseulikhet, målt eller forventet levealder. Flere beveger seg opp i gruppen med høyere utdanning, med jobber og livsstil som gir flere forventede leveår.

Et litt upresist regnestykke kan illustrere effekten. Hvis utdanningsnivået i 2014 ble skrudd tilbake til 1980-nivå, ville 400.000 av 5.000.000 nordmenn hatt høyere utdanning, og ikke 1.200.000 som det faktisk var. Da har jeg lagt til grunn at 80 % av befolkningen er over 16 år.

I følge statistikken lever de med høyere utdanning 7 år lengre. Økt utdanningen kan dermed sies å ha skapt 8.4 millioner nye leveår.