Hemmeligholdte priser

Helseforetakene kjøper inn legemidler for nesten 6 mrd. kroner og har i lang tid benyttet anbud som konkurranseform for å presse prisene (www.lisnorway.no). For mange legemidler er det konkurranse, enten mellom produsenter av samme virkestoff (generisk konkurranse) eller mellom legemiddelprodusenter av ulike legemidler som retter seg mot samme diagnosegruppe (terapeutisk konkurranse).

Med generisk konkurranse er det grunn til å tro at anbudene presser prisen lavt. Anbudskonkurransen virker også terapeutisk konkurranse, men her vil priskonkurransen kunne dempes siden pasientgrunnlaget ikke avhenger av prisen alene.

Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) har tidligere praktisert åpenhet om prisene som avtales etter anbudene, men etter innlemmelsen av LIS i Helseforetakenes Innkjøpsservice er det nå innført hemmelighold. Det er kun behandlende lege og grossistene som skal ha innsyn i avtaleprisene.

Reaksjonene på hemmelighold har vært sterke, både fra medisinsk-faglig og juridisk hold, og viser at en slik beslutning har flere sider. En annen side som ikke trekkes særlig frem er effekten på legemiddelprisene – trolig den siden som utløste hemmelighold: Det kan forventes at hemmelighold skjerper priskonkurransen og dermed reduseres legemiddelutgiftene i sykehusene. Her er to grunner til det:

  1. Det er eksempler at konkurransen dempes når tilbyderne observerer hverandres priser. I dette markedet er det hyppige anbud på et stort antall legemidler, og de samme produsentene møtes over tid og i ulike delmarkeder. I andre markeder har slike markedsbetingelser skapt grunnlaget for såkalt stilltiende prissamarbeid, der de observerte priser holder «samarbeidet» intakt. Jeg har ingen holdepunkter for at dette har vært tilfelle i det norske legemiddelmarkedet. Det har kun status som skrivebordøkonomi fra min side, men andre økonomer har brakt det fra skrivebordet til empirien i andre markeder.
  2. Legemiddelprodusentene er store globale aktører som selger i en rekke land. Nasjonale myndigheter legger økende press på produsentens prissetting. Hvordan dette foregår varierer fra land til land, fra en mer regelbasert variant som i Norge til mer forhandlingsbaserte. Aggressiv prisstrategi i et markedet kan smitte over på prisene i andre land. Det blir mer krevende å sette seg til forhandlingsbordet i land X dersom myndighetene i dette landet er kjent med en produsentenes lave vinnerbud i Norge. Siden Norge er et relativ lite marked, kan en slik smitteeffekt dempe priskonkurransen her. Ved hemmelighold derimot, vil de bare avsløre at de har vunnet uten å avsløre avtaleprisen. Det er godt mulig at dette skrur til konkurransen, og er vel også grunnen til at de har valg hemmeligholslinjen.

 

Kilder:

http://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/04/28/har-vi-mistet-gangsynet/?x=MjAxNi0wNS0wOSAxMToxNTo1Ng==

http://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/04/28/-tvilsomt-om-lovlig/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s