Teknologisk løft av utdanningskvaliteten

Statsråd Rød-Isaksen har invitert universiteter og høyskoler til å komme med innspill til departementets arbeid med stortingsmeldingen om utdanningskvalitet. Initiativet er godt, men krevende. Teknologiske endringer vil endre sektoren, ikke bare på måten de faglige vil møte studentene. Den vil også endre selve produktet «utdanning» og gjennom det løfte kvaliteten til nye høyder. Her er tre eksempler.

  1. Det utvikles stadig nye digitale læringsmaskiner, der studentene kan jobbe interaktivt med hyppige og individuelle tilbakemeldinger og nye oppgaver. Faglig ekspertise lager systemene sammen med it-eksperter, og systemene overtar læringsaktivitetene med studentene. Et eksempel er Dreambox, som har utviklet et digitalt læringsprogram som trener opp matematikkferdighetene til studentene. Dette er adaptive systemer som gir tilbakemeldinger basert på analyse av valgene som alle de tidligere brukerne har foretatt i programmet. Lignende systemer er også utviklet for å evaluere tekst, for å gi rask tilbakemelding på effektiv skriving.
  2. Vi kan følge opp studenter gjennom karrieren på helt nye måter. Ikke bare ved å invitere dem tilbake til høyskolen for et nytt kurs, men for oppdatering av ferdigheter. Livslang læring får en ny betydning. I dag slipper vi studentene umiddelbart etter eksamen. Litt paradoksalt, siden det er på selve eksamensdagen at studentene har mest innsikt i hva de ikke mestrer. Med digitale test- og læringssystemer kan grensene mellom nåværende og tidligere studenter viskes ut. Tidligere studenter kan teste og friske opp ferdigheter, og får re-sertifisert disse.
  3. Teknologien vil også utvide gruppen av eksperter som kan delta i læringsaktivitetene. BI har over 2000 tidligere studenter i Kina, og mange gjør karriere i næringslivet der. Med solide bredbånd kan vi aktivisere dem i liveseminarer med grupper av nåværende studenter i Kina og i Norge og faglige i Nydalen. Tidligere studenter får bidra med sine erfaringer i diskusjonene som løper live frem og tilbake mellom Norge og Kina.

Den teknologiske utviklingen endrer ikke bare utdanningsproduktene. Utviklingen skapes dels i et marked for nye typer selskaper, som ligger langt utenfor rekkevidden av universitets- og høyskoleloven.

Nettverkseffektene er sterke og utviklingskostnadene for store å bære for den enkelte høyskole. Jo flere brukere de digitale systemene har, jo bedre vil systemene fungere som læringsmaskiner. Vi vet fra andre markeder at det er nøkkelen til store, globale aktører. Fremtidens «forlag», som har tjent penger akademisk lesestoff, vil være edtech-selskaper som lykkes både med teknikken og markedsstrategien. Disse vil skape produkter som vi i høyskolesektoren ikke vil klare oss uten. De som lykkes, vil gi høy avkastning til sine investorer.

Selv om vi som bygger akademiske fagmiljøer og utvikler forskningsbasert utdanningsprogrammer skal la pengene komme studentene til gode, kommer nå nye aktører opp som både utvikler utdanningskvaliteten og ser gode avkastningsmuligheter. De vil ha oss og studenter som kunder. La oss bare håpe at vi får nyte godt av et mangfold av konkurranse i edtech-markedet. Både av hensyn til utdanningskostnaden og –kvaliteten.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s