Penger er ikke alt. Heller ikke pengene som kom med Marshallhjelpen. Det amerikanske utviklingsprogrammet etter annen verdenskrig tilførte 16 europeiske land 13 milliarder dollar i direkte pengestøtte og lån. Norge mottok 426 mill. dollar i perioden 1948-1952. Det tok ikke lang tid før amerikanerne syntes produktivitetsresultatene var i overkant beskjedne. Konsulentene rykket inn, og konkluderte med at svake ledelses- og organisasjonsmodeller, heller enn manglende teknologisk nivå var forklaringen (fra boken «The Americanisation of European Business»). Med en slik konklusjon ble Marshallhjelpen utvidet med et program som skulle skolere europeiske bedriftsledere i amerikanske ledelse og bedriftsorganisering. Mange ledere dro over til USA for å få lederutdanning, og amerikanske lederkonsulenter kom til Europa.

Var amerikanske ledelse- og virksomhetsorganisering bedre, og klarte europeerne som fikk ledertrening å tilegne seg nye ferdigheter som de kunne implementere hjemme? I følge et rykende ferskt doktorgradsarbeid fra Stanford, er svaret ja. Bak svaret ligger en empirisk analyse av et overbevisende naturlig, italiensk eksperiment.

Mange italienske bedrifter søkte seg til disse programmene, og de kunne søke både på et rent ledelsesprogram, et teknologioverføringsprogram eller begge deler. Doktorgradsstudenten har samlet detaljert bedriftsdata for bedrifter som søkte og fikk tilslag og de som søkte, men fikk avslag. Det ville normalt ikke være tilstrekkelig for å identifisere effekten av å delta i programmet, siden bedrifter som fikk avslag sannsynligvis vil skille seg fra de som fikk tilslag. Da kan vi ikke vite om det er denne forskjellen, eller selve ledelsesprogrammet, som forklarer ulik produktivitetsutvikling i årene etterpå.

Amerikanske myndigheter kuttet imidlertid budsjettet til programmet midt i søknadsprosessen, og det ble håndtert ved å redusere antall regioner i Italia som skulle kvalifiserte for støtte. Søknadene var allerede sendt fra bedrifter i de andre regionene, og dermed eksisterer det mye detaljert søknadsinformasjon fra bedrifter som plutselig lå utenfor støttekriteriet. Det er nok til at doktorgradsstudenten klarer å utvikle en empirisk modell som kan påberope seg å «lirke» ut effekten på produktivitetsutviklingen av å delta i det amerikanske lederprogrammet. Så hvilken effekt hadde amerikansk ledelsesmodeller anno 1950 på italienske små- og mellomstore bedrifter? Det kan den unge Stanford-økonomen selv få beskrive:

“Using a survival analysis and a difference-in-differences approach, I document that firms that received the US transfers were more likely to survive and have larger sales, employment, and productivity. Moreover, management transfer produced larger and more persistent effects than technology transfer and that the impact of receiving received both transfers simultaneously is broader than the sum of the two separate transfers.”

Kilder:

The Long-Term Effects of Management and Technology Transfer: Evidence from the US Productivity Program. Job Market Paper. Michela Giorcelli, Stanford University (http://web.stanford.edu/~michelag/)

The Americanisation of European Business. (1989). M. Kipping og O. Bjarnar (red.). Routledge International Studies in Business History