De første «business»-bøkene lot ikke vente på seg

Da jeg arbeidet med doktoravhandlingen min, bodde jeg et år i Toulouse i Frankrike. Det var et fantastisk sted for en doktorgradsstudent i økonomi på 1990-tallet. Her bygde Jean-Jacques Laffont opp et forskningsinstitutt som trakk franske økonomer hjem igjen fra USA, deriblant nobelprisvinner Jean Tirole. Stedet har siden etablert seg som et av de sterkeste forskningssentrene i økonomi i Europa.

Sommeren 1995 kom jeg hjem med en nesten ferdig avhandling med i kofferten, men det er ikke poenget her. Jeg hadde noe annet med meg også. Det er det som er poenget: Telefonlisten med kontaktinformasjon for alle som var ansatt på Institute d’economie industrielle (IDEI) lå også i kofferten.

Dokumentet var i glanset papir, og jeg behandlet det som et verdipapir. Den som var i besittelse av dokumentet kunne lett kontakte forskerne i Toulouse, og be høflig om å få tilsendt deres siste, ennå upubliserte arbeider, og kanskje driste seg til å sende dem noe av sitt eget, i håp om noen kommentarer. Ikke dårlig, når en satt på et mørkt kontor på Blindern!

Det er over 20 år siden, og vi var i startgropa for spredningen av internett. Frem til da var fysisk mobilitet og gjesteopphold helt nødvendig for å få komme i kontakt med den ferskeste og mest lovende forskningen. De som leste forskningsnytt i tidsskriftene, var akterutseilt. Der leste de om forskningsideene som ble diskutert på de beste universitetene for fem lange år siden.

Nå derimot – med twitter, hjemmesider og blogger, har alle som vil, direkte adgang til forskningsfronten – live! Jeg skulle gjerne sett studier av hvordan dette har endret forskningen og forskningsmiljøene – kall dem gjerne forskningsklynger. Har forskningsproduktiviteten økt? Har forskningsnettverkene endret seg, vokser de frem på andre måter? Har det endret de såkalte «job markets» for ferske phd-kandidater? Det er vanskelig å forestille seg at slik utvidelse av og åpning av forskningsnettverkene ikke har hatt stor effekt på produktivitet og innovasjonsevnen – selv om det kan være utfordrende å identifisere effekten empirisk.

Siden det fremdeles er påske kan vi hoppe litt tilbake i tid for å se effekten av noe som ikke var helt uten sammenligning. Vi må stoppe opp i 1450 i Mainz. Trykkeriteknologien til Gutenberg mener mange er av de viktigste nyvinningene gjennom tidene. Ideer og kunnskap kunne spres på en helt annen og billigere måte enn før. Bøker ble produsert i mange eksemplarer og ble raskt billige å få tilgang på. Men enn så lenge var kunnskapsspredningen lokal. Du måtte bo i en by med trykkeri for å få lett tilgang til bøker, og forfatterne samlet seg i byer med bokproduksjon. Ikke så ulikt byer med kunnskapsproduksjon frem til 2000-tallet, da du måtte oppsøke byer med gode universiteter for å henge med.

Hvilke bøker var det som gikk først i trykken?

Bibelen var en bestselger, men ikke langt etter kom det vi kan kalle «business books». Det var altså Gutenberg som skapte denne sjangeren, ikke ansatte på amerikanske handelshøyskoler. Forskere har koblet fremveksten av business-bøker til lokal økonomisk vekst i byene som fikk installert trykkerier.

Hvordan lykkes som handelsmann? Man måtte kunne føre regnskap, beregne priser, regne ut avkastning og renter. Det var slike bøker som kom raskt i produksjon på slutten av 1400-tallet. I følge Dittmar (2011) var den første trykte boken i matematikk en bok i det vi kan kalle «Matematikk for forretningsmenn», der forfatteren innledet slik:

«I have often been asked by certain youths…who look forward to mercantile pursuits, to put into writing the fundamental principles of arithmetic…Here beginneth a Practica, very helpful to all who have to do with that commercial art..” Treviso Arithmetic (1478) – slik det er gjengitt i Dittmar (2011).

Dittmars empiriske analyser viser at byer som fikk trykkerier, og dermed lokal bokproduksjon, opplevde en raskere økonomisk vekst enn andre byer i perioden 1500 til 1600. Forklaringene kan ligge i den lokale kunnskapsspredningen bøker som Treviso Arithmetic skapte.

Små lokale «handelshøyskoler», á la det BI ble startet opp som under andre verdenskrig, poppet opp i denne perioden, og studentene hadde ulike varianter av matematikk for økonomer på pensum.

Det er ikke alt som forandrer seg på 500 år, selv om veldig mye gjør det.  Unge stipendiater trenger for eksempel ikke lenger bo i Toulouse for å vite hva de forsker på der, eller i Oslo for å vite hva BI-økonomene sysler med.

Likevel reiser vi – både til Toulouse og Oslo. Det er både hyggelig og riktig, men ikke for å samle på telefonlister.

Kilde:

Jeremiah Dittmar (2011): Information Technology and Economic Change: The Impact of The Printing Press. The Quarterly Journal of Economics. 126 (3): 1133-1172.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s