Hvordan kan vi lykkes med å få ned avkastningen på utdanning?

Norsk og internasjonal forskning viser at utdanning lønner seg. Livsløpsinntekten til de som tar høyere utdanning er betydelig høyere enn for dem som ikke tar utdanning, og da tas det hensyn til at studentene mister år med arbeidsinntekt i studietiden. Manudeep Bhuller (U of Chicago), Magne Mogstad (U of Chicago) og Kjell G. Salvanes (NHH) har gjennomført en studie av avkastningen på utdannelse i Norge, og her fremkommer det at avkastningen på et ekstra år utdanning ligger på 10 %. Salvanes formidler dette resultatet med en «løp og kjøp» oppfordring til norsk ungdom.

Det er jo flott at utdanning lønner seg, og vi som tilbyr høyere utdanning kan med god samvittighet oppfordre ungdommen til å søke. Hva er så problemet? Hvorfor skal vi lykkes med å redusere denne avkastningen? Grunnen er at en så høy avkastning på utdanning avslører en knapphet på arbeidskraft med kompetanse som skaffes gjennom nettopp utdanning. Selv i en økonomi som den norske, med høy fagforeningsoppslutning, sentrale forhandlinger og en relativt sammenpresset lønnsskala er lønnsnivåene påvirket av tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft.

Dersom flere tar utdanning, ville den enkelte tjene på det, og samfunnet ville tjent enda mer. Vi bør med andre ord få opp utdanningsnivået. Men pass på! Lykkes vi med det, vil tilbudet av kompetanse øke, og med det går sannsynligvis også avkastningen på utdanningen ned.

Får vi ned avkastningen på utdanning fra dagens nivå, har vi paradoksalt nok lyktes med utdanningspolitikken.

Denne mekanismen har vært i sving før. Internasjonalt har lønnsgapet mellom de med utdanning og de uten utdanning økt kraftig de siste tiårene. En tilsvarende utvikling har vi i mindre grad hatt i Norge. Hægeland (2002) viser tvert imot at lønnsøkningen av å ta et år ekstra utdanning falt ned til et lavere nivå fra 1970 til 1990, og holdt seg stabilt lavt gjennom 1990-tallet. I den samme perioden gikk Norge fra å ha et av de laveste utdanningsnivåene i OECD (på 1960-tallet) til nå å ha blant de høyest utdannede befolkningene i OECD.

USA har hatt en motsatt utvikling. USAs vekstperiode gjennom store deler av 1900-tallet gikk sammen med en kraftig økning i utdanningsnivået. I samme periode gikk avkastningen på utdanning ned – det vil si at den relative lønnsøkningen av å ta utdanning falt. Fra 1980-tallet snudde utviklingen, og avkastning på utdanning begynte å stige, og har steget siden. Som Goldin og Katz viser i sin bok «The race between education and technology», kan vendepunktet forklares med at færre fullfører videregående skole og tar utdanning.

Det amerikanske utdanningssystemet har problemer, og det kommer til uttrykk ved at avkastningen på utdanning øker. En av hovedkonklusjonene til Goldin og Katz er at den økte ulikheten i lønnsinntektene i USA skyldes at færre lykkes med å fullføre utdanning.

Det sentrale spørsmålet blir dermed hvorfor ikke flere velger, eller lykkes med, å ta utdanning, når avkastningen er så høy. Det blir et for stort tema denne gangen.

Det er tross alt fredag.

 

Kilder:

Manudeep Bhuller, Magne Mogstad og Kjell G. Salvanes: «Life Cycle Earnings, Education Premium and the Internal Rate of Return», National Bureau of Economics working paper no. 20250, 2014.

Claudia Goldin og Lawrence F. Katz: The race between education and technology. Harvard University Press. 2008.

Torbjørn Hægeland: Inntektsulikhet og avkastning av humankapital i Norge 1970-97. Økonomisk forum 6. 2002.

Torbjørn Hægeland: Økonomisk avkastning av utdanning. Utdanning 2003. SSB

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s