Gull i gammelt tankegods

Den som sier at roboter, delingsøkonomi, Uber og Airbnb krever ny tenkning og nye analyser, kan like gjerne si: «Jeg ser hva som skjer og skjønner ikke bæret – hjelp meg!».

Jeg tror vi kommer et langt stykke på vei med å tenke og analysere, hvis vi bare henter det beste ut av økonomiske, sosiologiske eller psykologiske forklaringsmodeller. Det er gull i gammelt, godt tankegods.

En påstand om det motsatte, servert uten analyser som viser på hvilken måte modellene kommer til kort, har liten verdi. Vi ser alle at store ting er på gang, som på kort sikt skaper både vinnere og tapere. Dere skal forvente mer av økonomene både på BI og andre høyskoler enn bare å få det påpekt.

Midt under dot-com boomen på slutten av 1990-tallet kom økonomene Carl Shapiro og Hal Varian ut med boken Information Rules. Den leses fortsatt, og står på pensumlistene på handelshøyskoler verden over, også på MIT-kurset til McAfee som nylig gjestet Norge i forbindelse med NHOs årskonferanse. Den gang var samfunnsdebatten preget av påstander om at nå er det nye økonomiske lover som gjelder, og at nye forklaringsmodeller må til.

Shapiro og Varian parerte dette synet med boken som skulle:

“reveal that many classic economic concepts can provide the insight and understanding necessary to succeed in the information age.”

Varian er i dag sjeføkonom i Google.

Boken The Second Machine Age som McAfee har skrevet sammen med Erik Brynjolfsson er nok en bekreftelse på at grunnleggende innsikt fra økonomifaget er et godt utgangspunkt for forstå hvordan den teknologiske utviklingen endrer markedene, hvilke økonomiske mekanismer som trer i kraft, og ikke minst hva politikken kan bidra med.

Akademikere skal bruke sin kløkt til å forklare oss hvordan den teknologiske utvikling endrer sentrale bedriftsbeslutninger, markedene og økonomiske politikk. Heller det enn å kaste inn håndkleet, og si at her trenges det helt nye modeller og analyser. Det er der jeg synes McAfee og Brynjolfsson lykkes utrolig godt.

De er observatører som gjennom grundig feltarbeid kommer tett på den digitale og teknologiske utviklingen, samtidig som de vender seg til gammelt tankegods som preger innføringskursene i samfunnsøkonomi på MIT, Harvard og BI når de skal forklare og analysere. Det legger de ikke skjul:

“Across good Econ 101 (dvs. innføringskurs i samfunnsøkonomi) text books, and across good economists, there’s far more agreement about governments’s role in promoting economic growth than you might expect from the vitriolic public debates in the media. We agree with this Econ 101 playbook as well, and think it will remain central to any appropriate response as machine continue to race ahead.” (p. 208)

Med andre ord, skal vi ha ambisjoner om å gi gode råde til bedriftsledere og forstå den økonomiske utviklingen i en digital tid, bør vi oppsøke gammelt, godt, tankegods. Vi trenger det kanskje mer enn noen gang. Ikke fordi alt er ved det gamle. Tvert i mot, etter å ha lest boken risikerer du å entusiastisk overbevist om det motsatte. Arbeidsmarkedet endrer seg, og med det typen kompetanse og ferdigheter vi skal stimulere frem på høyskolene og universitetene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s