Så har det skjedd igjen. Et selskap har annonsert at de ikke lenger krever fullført akademisk grad ved ansettelse. Denne gangen var det forlaget Penguin Random House. Tidligere har Ernst&Young og PricewaterhouseCoopers gjort det samme. Vi som jobber i høyere utdanning bør tenke gjennom hva som ligger bak slike beslutninger.
De fleste som deler slike nyheter på sosiale medier ser ut til å mene at dette er starten på noe helt nytt, der læring og kompetanseutvikling individualiseres. Istedenfor å binde seg til en fast studiegjennomføring ved en bestemt utdanningsinstitusjon, vil ungdommene i fremtiden utnytte nettbaserte kurs, digitale læringsressurser med avanserte læringsteknologier, og ikke minst arbeidserfaring. Slik skal den enkelte kunne snekre sin egen kompetanseprofil. Det skal bli både billigere og bedre kompetanse på den måten.
Før vi hopper på en slik konklusjon, bør vi tenke gjennom hvorfor bedriftene i stort omfang har sett seg tjent med å finne sine fremtidige ansatte på universitets- og høyskolene. Det er vel særlig to grunner til det. Den første er at fagmiljøene har klart å fylle bachelor- og masterprogrammer med kursinnhold, undervisning og veiledning som gir studentene kompetanse av verdi for bedriftene. Den andre er at eksamener og arbeidskravene bak vitnemålene får studenter som er motiverte, talentfulle og disiplinerte frem i lyset. Det er disse alle bedriftene jakter på.
Jeg tror ikke bedriftene i fremtiden vil snu ryggen til universitetene og høyskolene når de i fremtiden skal finne talentene og kompetansen. Her er noen grunner til det:
- Studiemiljøet som formes rundt et program er et godt utgangspunkt for trivsel, læring og ikke minst nødvendig for å komme seg opp om morran. Vi er alle en gjeng prokrastinatorer!
- Mange bedrifter jakter på de samme kompetanseprofilene. Det er effektivt å konsentrere læringen i større utdannings- og forskningsmiljøer, fremfor å spre denne på mange små arbeidsgivere.
- Fagmiljøene har et fortrinn i å evaluere kompetanse og læringsutbytte, vitnemålet oppsummerer denne evalueringen.
Jeg ser ikke at ny utdanningsteknologi i seg undergraver betydningen av vitnemål og akademiske grader. Det betyr ikke at ting ikke vil endre seg.
Oppbyggingen av studier og grader kan endre seg. De kan bli mer fleksible, skillet mellom heltid og deltid kan viskes ut. Normert studietid kan få mindre betydning, og selve kompetansebevisene få større betydning.
Det som virkelig kan true posisjonen til akademiske grader, er manglende relevans for arbeidslivet der ute. Dersom de ikke fanger opp sentrale kompetansebehov, eller dersom studiene ikke stiller store nok krav til innsats og talent, vil bedriftene i økende grad fristes til å finne talentene selv og satse på egne «on-the-job-training».
Klarer vi ikke å holde studiene relevante, ja da tror jeg mange vil følge i fotsporene til Penguin. Men det er jo veldig opplagt.