Verdien av medisinske innovasjoner undervurderes

Det er vanskelig å ta opp helseøkonomiske problemstillinger uten å berøre vanskelige temaer. Det handler bokstavelig talt om liv og død. Det vil si om livet.

Sett at det dukket opp en mystisk sykdom som rammer personer som begynner å nærmes seg pensjonsalder. Det finnes ingen kur, og utfallet av sykdommen er i de aller fleste tilfeller akutt død. Det viser seg at 1 % av får sykdommen.

Legemiddelindustrien ser umiddelbart at det er gode penger å tjene hvis de lykkes med å utvikle en pille som forlenger livet. Utfordringen er selvsagt at det ikke er noen enkel oppgave å utvikle denne pillen. Det er en kostbar affære, med et høyst usikkert utfall.

Etter mange års forskning og utprøving lykkes ledemiddelfirmaet Frisk med å utvikle denne pillen. Produsenten setter i gang arbeidet med å få det godkjent for refusjon på blå resept. Det er helt kritisk siden legemidlet var svært dyrt å utvikle, og i tillegg kostbart å produsere. Behandlingskostnaden vil være høy.

Blåreseptforskriften har flere krav til legemidler som skal kunne refunderes av staten, blant annet følgende:

Kostnadene ved bruk av legemidlet står i et rimelig forhold til den behandlingsmessige verdi og til kostnader forbundet med alternativ behandling.

Dette er syretesten. Hvor mye er samfunnet villig til å betale for legemidlet på vegne av disse pasientene? Eller sagt på en annen måte: Hvordan verdsettes en slik medisinsk innovasjon?

En etablert fremgangen er å beregne hvor mange såkalt ekstra kvalitetsjusterte leveår pasientene får som følge av behandlingen. Det er disse ekstra leveårene som skal stå i et rimelig forhold til kostnadene, slik myndighetene har etablert sitt beslutningskriterium.

Det er ingen absolutt grense for høye hvor behandlingskostnadene kan være, men helsemyndighetene har lagt til grunn at grensen ligger et sted mellom 300.000 til 800.000 kroner per kvalitetsjusterte leveår (http://www.dagensmedisin.no/artikler/2015/04/23/har-strukket-qaly-grensen-langt/).

Det viktige her er ikke akkurat hvor denne grensen skal ligge, men heller det faktum at behandlingskostnadene vurderes opp mot helsegevinsten til de pasientene som nyter godt av behandlingen.

Det er fanger bare opp deler av den samfunnsmessige gevinsten av den nye behandlingen. En viktig gevinst av innovasjonen er forsikringseffekten for hele befolkningen. Det er ikke bare pasientene som blir syke som nyter godt av at legemidlet kommer på blåreseptlisten. Vissheten om at legemidlet til Frisk eksisterer redusere helserisikoen for alle, og det er noe vi har gleden av hver eneste dag frem mot pensjonsalderen.

Betalingsviljen for en slik trygghet kan være betydelig. Forskertrioen Lakdawalla, Malani og Reif har nylig publisert en artikkel i rapportserien til National Bureau of Economic Research (NBER) der de identifiserer forsikringsverdien av medisinske innovasjoner. I deres beregninger gir forsikringsverdien av en innovasjon et tillegg i den samlede samfunnsøkonomiske verdien på hele 166 %. Forsikringsverdien kan altså være vesentlig større enn verdien av selve behandlingen som pasientene mottar.

Til tross for det er den i dagens helseøkonomiske beslutningskriterier helt oversett.

Kilde: The Insurance Value of Medical Innovation. Darius Lakdawalla, Anup Malani og Julian Reif. NBER Working Paper No. 21015. March 2015.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s