Hva ville Roosevelt ha gjort dersom han gikk på betablokker?

Folk lever lengre og de som blir syke får tilgang til bedre behandling enn før. En titt inn i helsestatistikken er avslørende. Forventet levealder i Norge har økt med 10 år de siste 50-60 årene. Hvor kommer denne forbedringen fra? Er det legevitenskapen og legemiddelindustrien som har sørget for teknologiske fremskritt, eller er det sunnere livsstil som bidrar mest?

Et hjerteproblemer på 40-50-tallet kunne ikke gis noen effektiv behandling. David M. Cutler fra Harvard beskriver det levende i sin bok «Your Money or Your Life». President Roosevelt slet med hjerteproblemer frem til sin død våren 1945, kort tid etter å ha deltatt på Jaltakonferansen i februar. Churchills personlige lege på stedet skal ha uttalt:

“I doubt, from what I have seen, whether he is fit for his job here”.

Flere skal ha spekulert på hvilken vei historien ville tatt dersom dagens behandlingsmetoder hadde vært tilgjengelige på den tiden.

Underholdende spekulasjoner, men viktigst illustrerer det verdien av medisinsk teknologisk utvikling. Paret Churchill og Roosevelt kan vel hver på sin måte illustrere verdien av både nye medisin og endret livsstil:

jalta_0

Men hva har hatt størst effekt på folkehelsa? Livsstil eller medisinsk teknologi? Det har forskere forsket på.

I en artikkel av Amitabh Chandra og Jonathan Skinner oppsummeres en studie av hva som forklarer nedgangen i dødsfall som skyldes hjerte- og karsykdommer med følgende tabell:

ford
Redusert røyking, blodtrykk, kolesterol og inaktivitet forklarer hele 60 % av nedgangen i dødsfall. Økende problemer med overvekt trekker i motsatt retning (17%) slik at det samlede bidraget fra redusert risikofaktorer utgjør 44 %.

Forbedret behandling av hjerteproblemer forklarer 47 % av nedgangen i dødeligheten. Det er ikke de mer avanserte behandlingene med stent og «by-pass» som bidrar mest. Det er de store blockbuster-legemidlene som aspirin, betablokker og statiner som har hatt størst helseeffekt. Patentene på disse er historie, og «hvem som helst» produsere disse. Det blir ikke store marginer til industrien av slikt.

Kilder:

David M Cutler: Your Money or Your Life. Oxford University Press 2004.

Amitabh Chandra og Jonathan Skinner. 2012. «Technology Growth and Expenditure Growth in Health Care.» Journal of Economic Literature, 50(3): 645-80.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s