Solid forskning krever tid. Det er forskningen til Dave Donaldson et godt eksempel på. Han har gjort superkarriere etter doktorgraden fra LSE i 2009, og er nylig ansatt som økonomiprofessor ved MIT, og forlot med det fast stilling ved Stanford-universitetet. I år fikk han den høyt hengende Clark Medal, som går til forskere under 40 år som fremhever seg med banebrytende forskningsbidrag.

Han har gått grundig til verks, både i metodeutvikling og datagraving, for å avdekke samfunnsøkonomiske effekter av infrastrukturprosjekter. Han studerte effekten av de store jernbaneprosjektene i India under kolonitiden. Nå har jeg bestemt meg for å sette meg inn i disse arbeidene, og følgende fotnote var en kraftig påminnelse om den store avstanden mellom rastløs blogging og tvitring, og hva som kreves av tålmodighet for å komme med virkelig banebrytende bidrag:

«First draft: November 2008. [..] I am extremely grateful to Timothy Besley, Robin Burgess and Stephen Redding for their encouragement and support throughout this project. My thesis examiners, Richard Blundell and Chang-Tai Hsieh, and discussants, Costas Arkolakis and Samuel Kortum, provided detailed and valuable advice, and seminar audiences at Berkeley, BU, Brown, the CEPR (Development Economics Conference), Chicago, CI-FAR, the Econometric Society European Winter Meetings, Harvard, the Harvard-Hitotsubashi-Warwick Economic History Conference, IMF, LSE, MIT, Minneapolis Federal Reserve (Applied Micro Workshop), NBER Summer Institute (ITI), Northwestern, Nottingham, NYU, Oxford, Penn, Penn State, Philadelphia Federal Reserve, Princeton, Stanford, Toronto, Toulouse, UCL, UCLA, Warwick, Wharton, World Bank, and Yale, as well as two anonymous referees, made thoughtful comments that improved this work. I am also grateful to Erasmus Ermgassen, Rashmi Harimohan and Sritha Reddy for their help with the data; to the British Academy, CIFAR, the Nuffield Foundation, the Royal Economic Society, and STICERD for funding the data collection; and to the Bagri Fellowship and the DFID Program on Improving Institutions for Pro-Poor Growth for financial support.”

Det er ikke noe ekstraordinært med selve fotnoten, før vi ser hvor artikkelen nå befinner seg. Den er under utgivelse i American Economic Review, over 10 år etter at arbeidet pågikk og snart ti år siden førsteutkastet forelå.

En tankevekker for akademiske ledere om hvordan virkelig god forskning stimuleres når unge forskere i midlertidige stillinger skal konkurrere om å bevise sine forskertalent på kort tid. Det er ikke bare forskeren som må være tålmodig. Det må også universitetene og høyskolene være, uten at tiden samtidig blir et behagelig sikkerhetsnett for dem som bør finne på noe annet her i livet enn å forske.

Nå gjenstår det bare å se om jeg får tid til å lese hele artikkelen grundig.