Vi kan alle logge oss på en MOOC (Massive open online course) og høre hva ledende fagpersoner har å berette om alt fra «behavioral economics» til musikkhistorie. Tilbudet i sterk vekst med aktørene Udacity, Coursera, and edX i spissen.

Noen hevder hardnakket at dette vil ryste høyere utdanning og etablere nye spilleregler. Før vi hopper på den konklusjonen, la oss først å hoppe tilbake i tid. Trykkeriteknologien til Gutenberg la grunnlaget for en kunnskapsbasert økonomi der studenter på et sterkt voksende antall universiteter i Europa kunne fordype seg i bøker som formidlet analyser og kunnskapsstatus. Gjennom de siste 2-300 årene har lærebøkene og tidskriftene utviklet seg til helt sentrale kunnskapskilder for studenter, forskere og andre med kunnskapstørst.

Hvordan har professorene forholdt seg til læreboka? De har brukt dem til å lage gode kurs for studentene, men ikke til å sitte foran kateteret og praktisere høytlesning. Gode professorer bruker egen kompetanse til å diskutere, utdype, nyansere og eksemplifisere. Noen velger dessuten å skrive bøkene selv.

Studentene tar det som en selvfølge å kunne lese bøker av nobelprisvinnere og andre ledende fagpersoner, enten de de er studenter på Harvard eller på et norsk universitet. Forlagene legger store ressurser i å supplere bøkene med oppgaver, cases og powerpoint-presentasjoner. På den måten har forlagene plassert verdens beste akademikere på universitetene og studenthyblene verden over – hele døgnet.

Og så kom MOOCs, og plasserer forelesningene på alles laptop. Som boka, vil MOOCs gi en kraftig vitamininnsprøytning i en kunnskapsbasert og global økonomi – ikke minst i fattige land som i økende grad nyter godt av telekommunikasjonsinvesteringer.

Hvordan bør universitetene forholde seg til MOOCs? På samme måte som de har forholdt seg til læreboka. Ikke ved å bruke kostbar tid på å gjenta online-forelesninger, ei heller høytlese fra bøker. Foreleserne bør bruke tiden på aktiviteter som ikke støttes like godt på nettet – nemlig veiledning, diskusjon av eksempler og motivasjon.

I nær fremtid vil linker til online-forelesninger fra andre universiteter og forelesere være like selvfølgelig som lister over pensumbøker og tidsskriftartikler i kursbeskrivelsene.